Klimakjøtt?

Det blåser en grønn vind over Norden, og endelig begynner vi å se litt lenger enn til vårt eget mageskinn. Vi handler naturlig mat som aldri før, sender palmeoljen tilbake dit den kom fra, og nyter å kjøpe råvarer i spesialbutikker og på Bondens Marked. - Men hva slags kjøtt kan vi spise hvis vi vil være klimavennlige?

Vi får stadig spørsmål til NORD-redaksjonen, denne gangen fra gutta bak Harvest
Hva slags kjøtt bør vi spise?  Ikke for å bli sunne, men for å være klimavennlige. - Finnes det en kjøtt-klimavinner?

Vi kontaktet en håndfull kloke folk. Her kommer tankene fra de tre vi har valgt som vårt klimakjøtt-ekspertpanel. De er påfallende enige. 

Jon-Frede Engdahl.

Jon Frede Engdahl
Gründer/eier av Kolonihagen økologiske restauranter, -bryggeri, -bakeri og -matkasser:
 
– Kua får mye av skylda for klimaet om dagen, men problemet er ikke kua i seg selv - men hva vi fôrer den med. Om den får store mengder soya og kraftfôr fra Brasil går neppe klimaregnskapet opp. Men om den får lov til å beite og spise grovfôr, kan den faktisk være med på å binde karbon.

Kjøtt kan vel vanskelig kåres til en vinner uansett, men med riktig stykningsdeler, og litt mindre mengde - kompensert med mer grønnsaker, spiser jeg gjerne grasfôret ku med god samvittighet. 

Andreas Gullhav Hagen. 

Andreas Gullhav Hagen. 

Andreas Gullhav Hagen
Daglig leder/Kjøttsmed på «Smelters Mathus», Bærums Verk:


– Miljø og helse går hånd i hånd. Sett helhetlig finnes det helt klart en «kjøtt-klimavinner» som samtidig også er en «helsevinner». Det ene utelukker ikke det andre. Vi bør spise kjøtt fra dyr som har levd naturlige liv, det vil si dyr som har beitet gress, slik de rent evolusjonistisk har utviklet seg.

Kua er ikke en klimaversting så lenge den spiser det den er tiltenkt lokalt. Da har den faktisk en svært viktig rolle i karbonkretsløpet. Riktig beite gjødsler frem fruktbar jord med større innhold av organisk materiale. Det bygger faktisk opp det sårbare jordsmonnet. Ved riktig beitemetode kan store områder i verden også fange store mengder CO2 fra atmosfæren.

Det er på tide at vi ser hvilken positiv rolle beitedyr faktisk kan ha i et miljøperspektiv. - Regissert riktig kan de være løsningen og ikke problemet.

Problemet oppstår når storparten av energien kua får er gjennom kraftfôr, og i tillegg når store deler av dette kraftfôret kommer fra Sør Amerika. Dyra er med andre ord helt frakoblet stedet hvor næringen kommer fra, og der hvor møkka skulle vært spredd tilbake til naturen. Sirkelen blir brutt. Konsekvensen er utarming av jord på begge sider av planeten, dårlige dyrehelse, usunt kjøtt og en unødvendig stor klimabelastning.

Ei ku er mye mer egnet til å omdanne gress til energi enn mennesker. Dersom dyra har fått beite naturlig får vi i oss mange av de viktige  fettsyrene gjennom kua. Rent helsemessig for oss mennesker får kjøttet og melken fra gressende beitedyr en helt annerledes fettsyresammensetning, hvor forholdet mellom omega 3 og -6 er i balanse. Det er i en rekke forsøk klarlagt at det også er en vesentlig større andel av de viktige CLA-fettsyrene i «beitekjøtt».

Hva slags kjøtt du bør spise må helt klart sees i sammenheng med hvor i verden du er. I vårt land, hvor vi har store beiteområder som skog, lier og fjell som ikke egner seg til korn og grønnsaker, bør helt klart dyrene gå. Når derimot kornet på bondens åker går til dyrefor har kua blitt en næringskonkurrent til mennesket.

Mitt beste råd til forbrukeren: Slik produksjonen er i dag bør du absolutt spise mindre kjøtt av hensyn til egen helse og klima. Spis heller kjøtt av bedre kvalitet og etterspør kjøtt fra lokale beitedyr. Vær villig til å betale mer. Skal bonden drive på naturens premisser og få frem sunne dyr trenger bonden bedre tid og samtidig færre dyr å passe på. Dette blir dyrere. Vi må akseptere at kjøtt ikke kan være så billig som det er blitt og belønne bonden for den viktige jobben som utføre

Konklusjonen blir derfor at lokalt kjøtt fra selvrekrutterende besetninger som beiter, og ikke fores på kraftfor, bør man spise mye mer av. Når en slik produksjonsform får større volum i framtiden, er det ingen grunn til å spise mindre kjøtt. Da vil godt og riktig kjøtt være ensbetydende med godt klima. 

Andreas Viestad. 

Andreas Viestad
«Årets inspirator 2015», kokebokforfatter (aktuell med boka: Kjøtt), restauratør, programleder, matskribent og mannen bak «Geitmyra matkultursenter for barn» i Oslo:

- Nøkkelen til et godt kjøttforbruk er et balansert kjøttforbruk.
Alt for mye av diskusjonen den siste tiden har handlet om kjøtt eller ikke kjøtt, og om hvor mye kjøtt hver en av oss kan spise. Det hjelper ikke om alle spiser halvparten så mye kjøtt, hvis alle samtidig insisterer på å bare spise filetkjøtt. Situasjonen i dag er at vi spiser ryggen på kua, og resten blir dumpet på markedet. Mer enn halvparten av kjøttet vi spiser, er kjøtt vi aldri ser. Det er malt opp, maskert, gjort til farse, pølse, fyllstoff, frokost.
Jeg mener at det viktigste vi kan gjøre, er å spise hele dyret. Det er best for miljøet, det er best for bonden, det er best for helsa og det er det som gir den beste maten. 

Det er åpenbart at beitedyr er bra. De gjør en viktig jobb for oss, de ivaretar kulturlandskap, de forvandler gras og andre ting vi ikke kan spise til kjøtt, og de sørger for et sundt jordsmonn som binder karbon. Samtidig vil jeg også slå et slag for gammal ku. I Norge har vi en fantastisk ku - NRF (Norsk Rødt Fe red.anm).- en kombinasjonsku som både melker godt og har bra kjøtt. Kjøttet til pensjonerte melkekyr har hatt mer tid til å utvikle smak. Og hvis man ser på klimaregnskapet til dette kjøttet, så må man ikke bare se på antall kilo kjøtt, men også på antall liter melk det har produsert i løpet av livet.