Kokkekunst

På huden, under de hvite kokkejakkene, skjuler det seg mange kunstneriske hemmeligheter og historier.

Tidligere var tatoveringer nesten utelukkende forbeholdt sjømenn som et yrkesmerke, men nå er de allemannseie. Elsket av mange, hatet av andre. Mange av Nordens ledende kokker har valgt å sette seg i tatoveringsstolen og fått nåler med pigment stukket i huden. Vi har snakket med en liten håndfull kokker. Bli med på en omvisning under kokkejakkene, og få noen av historiene og betydningene av kunstverkene på de nordiske kokkekroppene.

FRA ELVIS TIL BUDDHA. Han har dem på armen, ryggen, brystet og beinet. Martin «Guf» Becker Rasmussen fra Lokal Kærlighed utenfor København, fikk sin første tatovering som 16-åring. Alt fra kulinariske kunstverk som Buddha med kokke­hatt til en kokkekniv formet som rockekongen Elvis. 
– Etter den første har det blitt som en hobby. Jeg og en kamerat har også tatovert litt på hverandre når vi er fulle, sier Becker Rasmussen og ler. 
– Angrer du på noen av dem?
– Nei, jeg er glad for alle jeg har, og flere skal det bli.

AVHENGIGHET. Ferden fortsetter til Jylland, til kjøkkenet på Henne Kirkeby Kro helt vest
i Danmark.
– Den første jeg fikk laget er en krabbe. Dels på grunn av navnet mitt, men også fordi farfar sa han synes det var en god idé før han døde, sier soussjef Jesper Tøt Stjernholm Krabbe som til sammen har 14 tatoveringer.
Han har tatovert et fyrtårn, grunnet hans nærhet og tiltrekning mot vannet og drøm om å bo i et. Interessen for mytologisk historie har resultert i en tatovering av livets tre Yggdrasil. Moder Jord-tatoveringen har han på grunn av sin tro på at mennesket er her for å samle viten vi gir tilbake til henne når vi ikke er her mer. Jesper har også en tatovert fortolkning av et våpenskjold med sitt etternavn Stjernholm.
For å nevne­ noen.
– Også har jeg selvfølgelig en kniv og gaffel som et symbol på viktigheten av å verdsette et godt måltid. Felles for dem alle er at de betyr mye for meg, og minner meg om hva jeg er glad i, sier soussjefen.
– Det er nesten blitt som en avhengighet. Jeg har en tatovør som tegner de ordene jeg beskriver for ham. Min neste tatovering skal være basert­ på vann, naturlige og vakre ting, samt min nevø.

BETYDNINGSFULLE KANELSTENGER. Også kroens andre soussjef, Mads Battefeld Hansen,­ har et spesielt forhold til sine syv tatoveringer.
– Det føltes så naturlig for meg å få dem.
Siden jeg hadde så mange ideer i hodet, greide jeg ikke stoppe etter et par små tatoveringer. De fleste har jeg stort sett for meg selv, siden jeg må ta av buksen og skjorten for å vise dem frem, sier Battefeld Hansen.
Blant motivene er to kanelstenger med underteksten «Cinnamon you are my World» fra sangen Sally Cinnamon med Stone Roses.
– Det har jeg gjort fordi jeg synes det er et utmerket produkt vi bør bruke mye mer enn til jul, ler soussjefen.
For Battefeld Hansen er tatoveringene nærmest som et smertefullt rituale, som han gjør hos en fast tatovør i Barcelona.
– Sist gang dro jeg ned om morgenen, ble tatovert­ i åtte timer og dro hjem igjen om kvelden. Og ja – det er, og skal være, vondt.
– De som bare har blitt tatovert i én time eller to er egentlig ikke blitt skikkelig tatovert, spøker han.

UENIGHET PÅ HJEMMEBANE. Ute på Tjuvholmen, på innsiden av Petter Stordalens designjuvel The Thief i Oslo, holder kjøkkensjef Johan Laursen på restauranten «Fru K» fortet. På armene hans finner man alt fra blomster, bølger og samuraikrigere til en japansk demonmaske og en kvinne med kniv gjennom hodet.
– Jeg har alltid hatt lyst på tatovering, men fikk ikke den første før jeg var 25 år. Jeg ville ikke gjøre noe jeg angret på, og har prøvd å velge motiver som er like tidløse som sjømennenes anker, forteller den svenske kjøkkensjefen.
– Aporopos tidløs; Hva er historien bak tatoveringen av kvinnen med kniv gjennom hodet?
– Ikke noe mer spesiell symbolikk eller betydning enn at han som tatoverte synes det var et kult motiv. Jeg var enig, og slik ble det, svarer Laursen.
Han har planer og ønsker om flere, men på hjemmebane er det ikke helt enighet om den saken.
– Jeg har lyst på noen på beinet, men kjæresten min Jessica er ikke helt enig. Vi får se hva det blir til, svarer Laursen lurt.

RØYKERING. Når kokk og medeier Henrik J. Henriksen står ved grytene på «Taco Republica» i Oslo er det vanskelig å ikke legge merke til den mystiske, enkle sirkelen i svart som er tatovert på høyre underarm.
– Jeg tatoverte den som et synlig bevis på at jeg hadde sluttet å røyke for fire år siden.
Den er mer som et brennmerke enn pynt, sier Henriksen som innrømmer at han egentlig ikke er så begeistret for tatoveringer.
Da han åpnet restauranten for et år siden sprakk han og begynte å røyke igjen. Nå er motivasjonen å slutte en gang til, for å gi tatoveringens mening tilbake.
– Er det en trend blant dagens kokker å ha tatovering?
–Jeg tror det er mer en del av hipster-motebildet, som mange kokker er en del av. Hvor tatovering er like vanlig som skjegg, caps og rutete skjorte.

TATOVERINGSTELLING. Daglig leder og kjøkken­sjef Even Ramsvik på Michelin-restauranten «Ylajali» i Oslo har et ambivalent forhold til tatoveringer.­ 
– Jeg synes tatoveringene er fine, men har ikke noe nært eller spesielt forhold til dem. Dessuten synes jeg det er dødsvondt å bli tatovert. Det er på grensen til tortur.
– Hvor mange tatoveringer har du? 
– Hmmm, skal vi se… 
Det blir helt stille. Han teller og tenker så man nesten kan høre det knaker i hjernebarken.
– Det er vel syv. Den første fikk jeg i 2006, sier Ramsvik.
En løve på høyre underarm, mens alt fra slange­ og blekksprut til en asiatisk kvinne og maske pryder den venstre. Til sammen er seks tatoveringer i farger satt sammen til en heldekkende sleeve. 
– Jeg har lyst på en som dekker hele ryggen. Dessuten har jeg alltid hatt lyst til å få laget en på hendene, men det er litt vanskelig i vår bransje, for da får jeg ikke jobbet på noen dager.
– Hvis du synes det er så vondt, hva får deg til å ta flere tatoveringer?
– Jeg tror det er få som synes det er godt å bli tatovert, men det blir nesten som en avhengighet. Hver gang jeg ligger i tatoveringsstolen tenker­ jeg: Nei, dette skal jeg aldri gjøre igjen. Når jeg er på vei ut av den, er jeg allerede i gang med å planlegge neste tatovering.

Av Vegard Storbråten Øye